Jeanneauklubben

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.
Hjem Nyheter Valgets kval – helt propell

Valgets kval – helt propell

E-post Skriv ut PDF

 

Vi har skiftet vår faste tobladers propell i en trebladers foldepropell eller en fjærende propell. Det er mange venner og bekjente som har skiftet propell og som delte sine forskjellige erfaringer med oss før propellskiftet vårt.

Mange av Jeanneau-båtene, som vår tidligere båt, ble levert med en fast tobladers propell, mens noen av Sun Fast- eller Preformance-utgavene ble levert med og leveres med mindre gode tobladers foldepropell, som riktignok er fine under seiling, men som har dårlige egenskaper under motorgange og spesielt ved bakking. Jeg har hatt svært ubehagelige opplevelser med en tobladers foldepropell under bakking mot vind og sjø, vi ség sakte fremover, selv med fullt turtall bakover. Dette er en av grunnene til at bakkegenskapene er viktige for oss.

Det er mange forhandlere der ute som ikke kjenner produktet som de selger kombinert med forskjellige seilbåttyper godt nok. Det kan fort medføre at du får en feil type propell eller en propell med feil stigning eller feil dimensjon. Derfor ønsket vi å velge en forhandler som kjenner produktet sitt godt og har inngående kunnskap om motor/gir og utvekslinger. Tom Osa hos Finisterra er lidenskapelig opptatt av båtlivet og seiler selv. Om en legger til at han har solide kunnskaper om produktet han selger og yter god service, var dette viktige momenter for vårt valg av propell.

Det finnes mange typer foldepropeller og fjærende propeller. Ut fra erfaringene medlemmene våre beskriver på Forumet, er mange av dem gode. Når seilbåteiere investerer i en foldepropell, er det gjerne fordi de ønsker å unngå motstanden en fast propell gir i vannet under seiling. En foldepropell eller en fjærende propell hvor bladene retter seg ut med vannstrømmen gir ikke bare mindre motstand, men også en mer uforstyrret vannstrøm over roret. Vibrasjon i rattet blir gjerne borte, og man kjenner at roret biter bedre.

Etter å ha byttet til foldepropell eller fjærende propell, er også egenskapene for motor noe eierne snakker om. Farten i stille vær kan nok være den samme, men fordi en treblader benytter en kombinasjon av større areal og mindre stigning, vil den orke å opprettholde farten bedre når det er vind– og bølgemotstand.
En annen ting: En del av Yanmar-motorene som sitter i Jeanneau-seilbåter har lavere utveksling i revers, noe som fører til at en må gi mer gass bakover for å få samme fart på propellen. Når dette kombineres med en propell som virker dårligere bakover enn forover, kan det føre til at båten blir vanskelig å manøvrere i trange og vindfulle farvann.

Kiwiprop har symmetrisk bladprofil, som betyr at bladet tar like godt bakover som forover. Fordelen med dette er i praksis først og fremst at propellen begynner å dra bakover kontant også ved lave turtall.
Vi føler at en fjærende propell som Kiwi genererer mindre støy og færre vibrasjoner enn en foldepropell fordi foldepropellene har tykke blader — mye gods/vekt for å sikre at de slynger seg ut. Særlig er bladtuppene ofte tykke. Kiwi har tynne bladtupper.

Så - etter mange undersøkelser valgte vi Kiwipropellen fra Finisterra. I forhold til en trebladet Goripropell, kan en få 2,5 Kiwipropeller til samme prisen. Goripropellene er avanserte, med mulighet for overdrive - eller et ekstra gir om du vil, som mange setter pris på - og noen ikke liker. Noen båteiere forstår ikke at med en slik overdrivefunksjon har man en propell som er beregnet til moderat kjøring når det er lite motstand, stille vær eller motorseiling. Hvis man gir for mye gass går motoren for tungt og kan skades.

Personlig liker jeg enkle løsninger fordi min erfaring tilsier at med avanserte løsninger det flere ting som kan gå galt.
Ari Hauksson, som selv har Goripropell, skriver på Forumet at: ”Normalt så har propellen større stigning i bakk enn forover, men hvis en skifter fra bakk til forover før propellen har stoppet så beholder propellen samme stigning forover som ved bak. Dette gjør at i fint vær eller ved motorseiling så kan jeg senke omdreiningene på motoren med ca 400 og beholde samme hastighet som uten overdrive”.

Hva er en fjærende propell egentlig?
Kiwipropeller er ikke en foldepropell - heller en propell der bladene legger seg parallelt med vannstrømmen og følger denne fritt uten at det er noen forbindelse mellom bladene. Dette er et viktig poeng når man tenker på at propellakselen peker skrått nedover. Men bladene legger seg horisontalt hvis de må. På kryssen kommer vannet inn skrått forfra, og da peker bladene skrått bakover etc. Bladene blir aldri liggende i noen vinkel mot vannstrømmen. Dette i tillegg til at bladene er symmetriske i profilen gjør at vannet ikke får tak i dem, og propellen vil ikke begynne å rotere under seiling. Jeg tror at dette er et betydelig poeng, som indikerer at Kiwipropen har lav motstand under seiling.

Ved bakking snur ikke bladene seg, men låses i samme stilling som for foroverkjøring. Det at bladene ikke snur seg er en del av Kiwis enkle konsept. Det er med på å gjøre den til en robust og holdbar propell, ingen drev og tenner som slites.

Da vi hadde vår tobladede faste propell ség båten mot babord ved bakking. Dette kunne vi bruke til vår fordel fordi vi kjenner båten vår godt. Med Kiwipropellen er båten tilnærmet nøytral ved bakking i tillegg til at den tar svært godt. På denne måten føler i hvert fall vi at bakkingen går svært greit, og det er ikke nødvendig med store gassutslag for å få båten dit vi vil, selv om strøm og vind skulle være betydelig. Høyregående propell sett bakfra (nesten alle Yanmar-motorer på aksel) drar til babord, venstregående propell til styrbord. Det gjelder også Kiwiprop, men fordi Kiwipropen trekker båten så effektivt bakover, får man raskt styrefart, og dreining til en side merkes lite. Hvis man ønsker å utnytte dette sidedraget fra propellen, må man med en Kiwiprop ta kortere støt

I motsetning til andre propeller vi har sett, er Kiwipropellen laget av et komposittmateriale og syrefast stål. Det gjør propellen betydelig mindre utsatt for tæring enn ved bruk av andre materialer. Mine betenkeligheter i forhold til styrke og holdbarhet for kompositt kontra bronse ser heller ikke ut til å slå til.

Dersom du skulle være uheldig å kjøre på noe som en tømmerstokk eller lignende, så vil en foldepropell eller tradisjonell propell fort ødelegges så kraftig at hele propellen må skiftes. På Kiwi er det lett å bytte ut bare et av bladene dersom det skulle bli ødelagt, fordi det ikke er tannhjul eller andre kompliserte anordninger som slites og/eller ryker.
Kiwipropellen må smøres opp en gang pr. år. Dette er strengt tatt ikke nødvendig på tradisjonelle foldepropeller selv om de også trenger vedlikehold. På eldre Kiwipropeller er det lett å presse inn så mye fett ved smøring at o-ringene i roten av propellbladene skyves ut av fettet hvis man trykker for hardt på fettpressa. Det fikses enkelt ved å skyve o-ringen tilbake på plass med en tynn skrutrekker eller lignende. På nye propeller er o-ringen skiftet ut med en stivere leppepakning som ikke skyves ut.

Vi gjør oppmerksom på at Kiwiprop kan brukes på båter med maksimum 55-60 hk. Dette varierer litt avhengig av maks motorturtall og girutveksling, sjekk dette før du handler.

Jeg er sikker på at vi godt kunne blitt fornøyd med flere andre propelltyper, men vår erfaring med Kiwipropellen og dens forhandler har gjort at jeg nok vil velge dette produktet neste gang også....

Lenke til vårt forum om Kiwiprop finner du her

Lenke til Jeanneau owners networks forum om Kiwiprop finner du her

Takk til min kone, Grete Karin Granholt for redigering/korrekturlesing og til Uno Larsen for gode råd og kvalitetssikring av innholdet.

Bildene er tatt fra Kiwiprop sin hjemmeside http://www.kiwiprops.co.nz/

Klubbmedlemmer får medlemsrabatt på denne propellen. Logg deg inn på nettsiden med brukernavn og passord og se tilbudet under "Medlemstilbud". Har du problemer med å logge deg inn kan du ta kontakt med oss på klubbens epostadresse, så hjelper vi deg.

Denne artikkelen er publisert tidligere.

Sist oppdatert torsdag 14. februar 2013 15:56  

Hovedmeny

Registrering

Din mening

Hva er viktigst for deg