Jeanneauklubben

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.
Hjem Nyheter Magnus Olsson - 6 ganger rundt jorden

Magnus Olsson - 6 ganger rundt jorden

E-post Skriv ut PDF

Tidligere i år fikk vi muligheten til å intervjue den svenske seileren Magnus Olsson.. Det er jo litt rart å treffe en seiler som i verdenssammenheng er så stor. Superkjendiser innen sport er vant til nesegrus beundring og primadonnanykkene er ikke langt unna. Eller det trodde vi i hvert fall. Vi tok feil.

Magnus Olsson er en liten og nett mann med brunbarket fjes, mysende øyne og litt bustete hår. Vi får inntrykk av at han er blitt tørketromlet heller enn strøket.

Primadonnanykker? Langt ifra, da han bare var trygg på at materialet han skulle bruke til foredraget fungerte, tok han seg god tid. Dersom mannen har stort ego i forhold til sine idrettsprestasjoner, skjulte han det godt. Derimot kan det være vanskelig å få inn et ord på høykant, han snakker mye og lenge om det som opptar ham – seiling.

Den siste lengre turen gikk til Antarktis. Målet var en hytte som ble satt opp av en svensk, vitenskapelig ekspedisjon for 100 år siden. Otto Nordenskiöld, en av Sveriges store polfarere, ledet en ekspedisjon til Snow Hill Island i 1901-1904.

Olsson hadde håpet å få på bena et nordisk samarbeidsprosjekt til Volvo Ocean Race, som starter i Spania i november i år, men det gikk dessverre ikke. I utgangspunktet hadde han tenkt seg et “lavbudsjettprosjekt” på rundt 150 millioner svenske kroner, som ikke er mye i denne sammenhengen. Han ivrer for den erfaringen som nordiske seilere kunne fått ved å være med på noe som VOR. Men, dessverre, i disse økonomiske krisetider er det ikke så lett å skrape millionene sammen.

I stedet blir det Nordvestpassasjen med en Najad i 2012. Det skal være morsomt å være med, Olsson understreker viktigheten av god stemning og godt samhold om bord. Det inkluderer også god mat!

Olsson har seilt rundt jorden seks ganger, i litt forskjellige varianter. Det betyr flere deltagelser i Volvo Ocean Race (tidligere Whitbread Round The World) med disse båtene: The Drum med Simon Le Bon fra Duran Duran (1985-86), The Card (1989-90), Intrum Justitia (1993-94), EF language (1997-98), Assa Abloy (2001-02) og Ericsson 3 (2008-09). Den siste havnet på fjerdeplass sammenlagt, tross problemer med en fire meter sprekk i skroget.

Men hvordan orker han å delta i denne typen tøffe regattaer i hans alder?

“Ja, det skjønner jeg ikke selv. Jeg har bare fortsatt å gjøre det jeg alltid har gjort, og er kjempeglad for at noen fortsatt vil ha meg med. Jeg er jo altfor gammel, klart det. Men jeg er ikke riktig klar til å gi meg ennå.”

Det må jo være slitsomt, selv for en veltrent mann?

“Ja visst, det er slitsomt som bare f… Men litt – eller ganske mye, vil jeg vel si, betyr all erfaringen. Når man har vært med noen ganger, vet man hva som kan ventes, og kan forberede seg på det. Og alt man kan forberede, gjør det enklere. På den andre siden vet man jo også hvor fælt det kan være”, sier han med et stort smil.

“Så er det viktig ikke å ha for stort ego. På et lag med mange og dyktige personer er det viktig å vite når man skal stå på sitt og være skråsikker, og når man skal gi seg og høre på andre. Det er ikke lett, kan du tro.”

Sammensetningen av laget er enormt viktig. Man må ha noen virkelig sterke personligheter om bord, noen som bare går på samme hva, og aldri gir seg. De har en unik stayerevne, og kan yte lenge etter at andre ikke orker mer. Noen sånne skal man ha om bord. Men man må også ha med “lim”, de som er litt mer omgjengelige, som har større sosiale evner enn hardhausene, slik at det psykososiale miljøet ikke blir altfor tøft. Man skal forsøke å ha det bra også. En god kombinasjon er viktig, det ser man særlig når alle er slitne og trøtte, og søvnmangelen kommer. Da viser vi gjerne en annen side av oss selv enn ellers, og - tro meg – den siden blir ikke nødvendigvis mer sjarmerende av at miljøet rundt krever stor konsentrasjon og store fysiske prestasjoner. Det å passe på at alle får, kanskje ikke nok søvn, men i hvert fall ikke altfor for lite, det er en viktig lederoppgave på lange regattaer. Det andre som er viktig, er å gå i seg nok kalorier. I siste VOR spiste jeg rundt 5000 kilokalorier hver dag, men gikk likevel ned åtte kilo på legget gjennom Sørishavet. Det sier litt om forholdene.”

“Så er det dette med kulturelle forskjeller. Newzealandske menn viser ikke følelser, ikke f… Brasilianere bærer hele følelsesregisteret utenpå. Ikke rart de ikke helt forstår hverandre. Men det behøver ikke være så langt mellom landene. En tysk seiler finner fram verktøyet han trenger, bruker det og legger det tilbake på plass. En fransk seiler finner fram verktøyet han trenger, bruker det og legger det fra seg et eller annet sted. Det beste vi kan si, er at det jo må være et eller annet sted på båten – for man håpe. Sånt blir det brudulje av!”

“Og når man kommer i mål etter en strevsom etappe, og gjerne vil sove, sove, sove, så skal sponsorene ha sitt. Et prosjekt som VOR er krevende på mange, forskjellige måter. Etter etappen til St. Petersburg i VOR 2008-09 sa Olsson dette da han gikk i land: “I feel so tired I cannot say anything! Everybody is happy because they have sailed around the world, but they are also very tired. After a day or two we can say more intelligent things.”

Men hvor startet det da? På Mäleren, da Olsson var åtte år. Siden kjøpte familien sommerhus i den lille nederlandske byen Haverdal, og der begynte jolleseilingen for fullt. Siden ble det ingeniørutdannelse, men så ringte Pelle Petterson og skulle ha mannskap til America’s Cup. Resten er for så vidt historie.

Til Dagens nyheter sa Olsson i 2009 at “Det var inget svårt beslut. I dag har jag livnärt mig på segling i trettiotre år – ibland med bra inkomster, mer ofta har jag hankat mig fram. Det är tufft, men det är ju en passion. Jag har valt det själv för att jag älskar det.”

Om VOR og tilsvarende konkurranser sier Olsson at: ”Skal man gjøre noe sånt, skal det være fordi man virkelig vil det – selv. Ikke fordi man skal imponere noen eller fordi det er noe man ”bør gjøre”, men fordi man virkelig vil." Her kan du se en videokarusell om hva han snakker om.

Roger Nilsson skriver i sin selvbiografi at toppidrettsutøvere kanskje er litt annerledes skrudd sammen enn folk flest, og at det er derfor de orker å ofre så mye for å bli best. Olsson tror at det kanskje kan være noe i det. Han sier samtidig noen hyggelige ord om sin mangeårige konkurransekamerat. Dessuten sveiper vi innom jobben Knut Frostad gjør i VOR, og her er Olsson klar på at Frostad gjør en kjempejobb, som krever alt og litt til.

Har Olsson noe råd til oss vanlige seilere?

”Ja, ja! Kom dere ut på havet! Det er flott i seile i skjærgården, men alle som har forutsetninger for det, burde seile lengre strekk minst én gang for å vite hva det er. Det er noe helt annet, og man vet ikke hva det er før man har prøvd. Da liker man det eller slett ikke – men jeg vil tro at de fleste vil like det. Det gir noe helt spesielt å være underveis en stund. Det skulle dere gjøre, alle sammen!

Foto: Gustav Marin og Alf Morten Granholt

Sist oppdatert tirsdag 31. mai 2011 07:09  

Hovedmeny

Registrering

Din mening

Hva er viktigst for deg